1. Lær omdunjakker
DunjakkerAlle ser like ut på utsiden, men polstringen på innsiden er ganske forskjellig. Dunjakker er varme, hovedårsaken er at de er fylt med dun, noe som kan forhindre tap av kroppstemperatur. Dessuten er dunens rufsete egenskaper også en viktig årsak til dunjakkens varme, og det tykke og lufttette ytterstoffet i dunjakken kan øke varmen på dunjakken. Så om en dunjakke er varm, avhenger hovedsakelig av dunmaterialet, hvor mye dun og hvor tykt luftlag som kan tilføres etter den myke dunen.
2. Hvordan velge en dunjakke
01.Deget innhold
Det varmeisolerende materialet innidunjakkebestår av dun og fjær, og duninnholdet er andelen dun i dunjakken. Dunjakker på markedet bruker sjelden 100 % ren dun. Fordi polstringen i dunjakken trenger en viss mengde støtte, vil det være en viss andel fjær, som er det vi kaller duninnholdet.
Men fjær har to ulemper sammenlignet med dun:
① Fjær er ikke luftige og inneholder ikke luft som dun, så de holder deg ikke varm.
② Fjær er enkle å bore ned og vil renner ut av sprekkene i stoffet.
Derfor anbefales det å velge dunjakker med færre fjær når du velger, for å forhindre et stort antall dunbor.
Det finnes også en standard for dunjakker: duninnholdet skal ikke være mindre enn 50 %, det vil si at bare de med mer enn 50 % duninnhold kan kalles «dunjakke». For tiden er duninnholdet i dunjakker av litt bedre kvalitet over 70 %, mens dunjakker av høy kvalitet har minst 90 %.
Derfor er den viktigste indikatoren på kvaliteten på en dunjakke duninnholdet. Jo høyere duninnhold, desto bedre er varmeisolasjonseffekten.
Mengde nedfyllingSelv om innholdet i en dunjakke er veldig høyt, men fyllmengden er liten, vil det påvirke dunens termiske ytelse. Dette er imidlertid ikke en absolutt verdi, og du kan justere den avhengig av bruksområde eller -omfang. Hvis du for eksempel vil klatre i snøfjellene på Sør- og Nordpolen, veier dunjakken vanligvis mer enn 300 g.
03. fyllekraft
Hvis duninnholdet og fyllmengden tilsvarer «mengden» dun, representerer den luftige graden i utgangspunktet «kvaliteten» på dunjakken, som er basert på kubikktommen dunvolum per unse.
Dunjakker bruker dun for å forhindre varmespredning og dermed holde på varmen. Den luftige dunen kan lagre mye statisk luft og holde temperaturen i kroppen.
Derfor krever dunjakkens varmeisolasjonsevne en viss grad av luftighet for å danne et visst tykt luftlag inne i klærne for å forhindre tap av varm luft.
Jo høyere luftighetsgrad, desto bedre varmeholdingsfunksjon når fyllmengden er lik. Jo høyere oppblåsthet, desto mer varmeisolerende luft inneholder dunen, og desto bedre varmeisolasjonsytelse.
I tillegg er det svært viktig å holde dunjakken tørr og kjølig for å holde den luftig. Når den er våt, vil en dunjakke med god luftighetsgrad bli sterkt rabattert.
Når du kjøper dunjakker med høy fluffygrad, vær oppmerksom på om de inneholder vanntette stoffer. For eksempel anbefales det å velge vanntette og fukttette stoffer i ekstremt kalde områder.
1. Klassifisering av dunjakke
Dun sitter lenge i magen på gåsen, andefluff, og blir til et flak som kalles fjær, det er hoveddelenpolstring av dunjakke, er nærmest overflaten av fuglekroppen, den beste varmen.
For tiden er de mest brukte dunene på markedet: gåsedun og andedun.
Men det kalles også en dunjakke. Hvorfor er gåsedun dyrere enn andedun?
01.Ulike fiberstrukturer (ulik tykkelse)
Gåsedunens romboedriske knute er mindre og har større stigning, mens andedunens romboedriske knute er større og har kortere og konsentrert stigning på enden, slik at gåsedunen kan produsere større avstand, høyere luftighet og sterkere varmebevaring.
02.Ulike vekstmiljøer (forskjellige tufter)
Gåsedunsblomsten er relativt stor. Vanligvis vokser gåsen til modenhet i minst 100 dager, men anden har bare 40 dager, så gåsedunsblomsten er mer fyldig enn andedunsblomsten.
Gjess spiser gress, ender spiser altetende, så ærdun har en bestemt lukt, og gåsedun har ingen lukt.
03. Ulike fôringsmetoder (luktgenerering)
Gjess spiser gress, ender spiser altetende, så ærfugldun har en bestemt lukt, og gåsedun har ingen lukt.
04. Ulike bøyeegenskaper
Gåsefjær har bedre bøyning, er tynnere og mykere enn andefjær, har bedre elastisitet og er mer robuste.
05. Ulike brukstidspunkter
Brukstiden for gåsedun er lengre enn for andedun. Brukstiden for gåsedun kan nå mer enn 15 år, mens brukstiden for andedun bare er omtrent 10 år.
Det finnes også mange nøye bedrifter som merker hvit andedun, grå andedun, hvit gåsedun og grå gåsedun. Men de har forskjellig farge, og det er nettopp gåsedun og andedun hvor godt de holder på varmen.
Derfor er dunjakken laget av gåsedun av bedre kvalitet enn den laget av andedun, med større dunblomster, god fluffygrad, bedre motstandskraft, lettere vekt og varme, så prisen er dyrere.
For mer informasjon, vennligst kontakt oss, takk
Publisert: 10. november 2022
